På tur med jeep på indre Madeira

Vi ankom Madeira på ettermiddagen, tirsdag 5. mars. På kvelden var det "storm" og regn.

På onsdag hadde vi bestilt en åtte timers tur med jeep, og været var skiftende. Litt sol, overskyet og litt regn, men det var ikke mye.

Og for en fantastisk tur det ble på det skogkledde indre på østre Madeira!

Klart at regnbuen var der for meg og min mann denne dagen - den ønsket oss velkommen til fjells med fantastiske farger. Vår kjempeflinke guide og sjåfør har satt kursen opp mot den toppen som heter Pico Alto.

For en utsikt! Og på toppen er det også laget et keramikkbilde av Funchal Bay. Funchal er hovedstaden på Madeira. Dessverre har noen tatt ut en bit - noen må alltid ødelegge, men det er fint likevel.











I 2016 hadde en gal mann tent på skogen, så her oppe var store områder brent ned. Helt fryktelig å tenke på, da det er så utrolig mange flotte, store trær her i området og ellers på øya.
Nå er mesteparten ryddet, og de har laget smale veier som slynger seg oppover. Det er jo så bratt her, så å drive brannslukning her må ha vært et mareritt.
De har også en del steder begynt med nyplanting av trær.

Her ser du Pico Alto nedenfra, og meg på toppen sammen med regnbuen.

Et siste blikk utover det fantastiske landskapet, før vi måtte kjøre videre.

Men på veien ned til til jeepene, så vi det sørgelige synet av nedbrente trær. Men også en vakker busk. Det var to jeeper som kjørte sammen.




















Nå skulle vi ha sett over til de høyeste fjellene på mellom ca. 1600 - 1800 meter, men dessverre var været ikke på vår side nå, og vi måtte kjøre til neste stopp. 
Men vet du hva disse "klossene på bildene over er?

Det er så bratte og smale veier her oppe i fjellene, og ikke noe lys, så dette er store steiner, som er hvitmalte, vel noe har flasset av, slik at de som kjører her kan se hvor veien går.
Det er ikke enkelt å kjøre her oppe, men som sagt, vi hadde en super sjåfør.




















Hva tror du vi ser fra jeepen, på bildet til venstre? Det er en hule som mannskapene kunne krype inn i hvis de holdt på med veiarbeide og været ble for ille! Og du forstår at disse veiene er utsatte og kjempebratte når du ser utsikten ned til havet.












Nå ser det ut til at vi kommer til et spesielt sted. Har du sett maken til kjempetre? Det har ikke brukket, men har lent seg mot en side, og ligger nå nesten på bakken.

Her har en familie opprettet et oppdrettsanlegg for ørret midt ute i ødemarken, og her skal også hele området rundt beplantes med grønnsaker og frukt, og alt skal være miljøvennlig.

Området heter Santo da Serra, og stedet ligger i den praktfulle Laurisilvaskogen.
Her er det både en kafè, som er under bygging, og et spisested der vi spiste. 

Dere ser ender og fisk, gule og sorte, svømme sammen i den runde dammen.

Og så skulle vi få prøve fiskelykken. Og fisken satt på kroken med en gang.

Og fisken ble renset av sjefen selv, og grillet, slik at vi kunne spise den til lunsj. Artig!










Her var det også både kalkuner og høns, så de var også selvforsynte med egg.

Men  vi måtte videre, og jeepen ventet. Nå gikk det ned til sivilisasjonen, med vakre hus og grønne, flotte trær.

Også en statue som skal vise historien om eplepressing. Vi bruker maskiner for å presse epler for å få eplejuice. Her har de alltid presset epler for hånd.

Innlegget blir for langt hvis jeg tar med resten av turen. Den kommer i neste innlegg - gled deg!

Der kom vi til det stedet jeg syntes var vakrest av alt! Hilsen Tove.