Minst 414 norske eplesorter!

Foto hentet fra Egge Gård.

I forbindelse med registrering av eplesorter for Nordisk genbank i 1981, ble det utarbeidet en liste over 414 navn på gamle, norske eplesorter. Dette sto å lese i Norsk Hagetidend. Likevel mener noen at det er enda flere eplesorter.

For meg ser eplene til venstre ut som eplene fra Egge Gård. Jeg er ikke sikker. Dette treet står i vår hage.

Jeg har alltid hørt at epletreet hos oss er av sorten Torstein. Men sikker er jeg heller ikke på det. For når jeg ser på nettet ligner det veldig på et eple som heter Ingrid Marie.

Det som jeg kaller Torstein er et svært holdbart eple. Det modnes sent, og holder seg i kjelleren til januar/februar. Hvis du koker eplemos av det, får mosen en fin, rosa farge.

Er epler sunt? Eplene er ikke de beste kildene til fargestoffer. Bortsett fra et tynt skall, er de hvite tvers gjennom. Og vet du hvorfor eplene flyter når de legges i vann? Det skyldes at 25 % av volumet består av luft. Nå vet du det! De er heller ikke de beste kildene til vitaminer og mineraler.

Men - hvis du spiser eplene med skallet på, treffer du et viktig reservoar av flavonoider, inbefattet quercetin. Og i laboratorieforsøk har quercetiner vist en mengde helsebringende egenskaper.

Det gjelder uansett fargene på eplene.

Det hevdes at eplet kommer fra Asia. Men amerikanerne har hatt et kjærlighetsforhold til epler helt siden John Chapman - bedre kjent som Johnny Appleseed - reiste rundt på kontinentet i begynnelsen av 1800-tallet, og plantet eplefrø.
Da de første nybyggerne flyttet vestover, var nyplantede epletrær et tegn på at de tenkte å slå seg ned i området. for godt.
Utsagnet "An apple a day keeps the doctor away", er bare en moderne versjon av et gammelt ordtak fra 1500-tallets Devonshire i England. Der sa de: "Ate an apfel avore gwain to bed. Makes the doctor beg his bread." Hentet fra  boken "Fargedietten".

Jeg tror de grønne eplene i forgrunnen er av sorten Granny Smith.
På nettsidene til frukt.no, står det en morsom historie



"Det sies at Granny Smith ble funnet som en mutasjon i hagen til en bestemor Smith i Australia. Det selges nå over hele verden, og er verdens mest populære grønne eple. Det har sprødt, hvitt fruktkjøtt med en syrlig aroma". Det er holdbart.

Foto av Synøve Dreyer - Frukt.no

På nettsidene til frukt.no finner du mange fine oppskrifter og gode råd En av dem følger med bildet over:

"Dersom du glemmer at eplemosen står og koker, oppstår noe magisk. Nemlig eplesmør!

Kjempegodt som pålegg på brødskiva, som kakefyll og som en hjemmelaget gave."

Foto av Synøve Dreyer - Frukt.no.

På Frukt.no skriver de også under det bildet du ser over, at det er gøy å lage ekte glasserte epler.

Men det er lett å brenne seg, for sukkersirupen er varm. Dette er ikke noe for barn å gjøre på egenhånd! Men det smaker sikkert nydelig!

I 1997 utkom det en virkelig festlig bok om mat på forlaget Hilt & Hansteen. Jeg var presseansvarlig der på den tiden, og fikk møte forfatteren - Kirsten Santelmann.
Boken heter Mat for kroppen, føde for sjelen. Undertittelen lyder: "En kulinarisk reise gjennom verdensdeler og kulturhistorie, vitaminer og mineraler."
Hvis ikke du har denne boken, eller har lest den, så håper jeg du kan låne den på biblioteket. 
"Kirsten Santelmann har prøvesmakt seg gjennom de fleste verdensdeler, og er en ivrig bruker av kjerringråd fra inn- og utland", står det bl.a. i baksideteksten.

Jeg tar med følgende oppskrift fra denne boken:
"Epletrøst.
1-3 epler (alt etter hvor vanskelig verden er) vaskes og kjernehuset fjernes. Så fyller du hullet med en godt sammenrørt blanding av alt som godt er; rosiner, mandler, kanel, smør, honning.....
Trøsten stekes i 15 minutter ved 200 grader.. Du kan spise den med krem, med is, eller hvis du virkelig trenger til trøst, med vaniljekrem.... Verden bare må se lysere ut etter dette!"

En ting er det med eplene som vi gjerne har villet forandre. Det er at snittflaten på eplet blir brun når vi har skåret eller bitt i eplet. Det får også brune flekker hvis det faller ned eller vi behandler det uforsiktig. I A-Magasinet  for to år siden kunne vi lese at amerikanske myndigheter hadde godkjent en genmanipulert eplesort, der fruktkjøttet ikke blir brunt.

Jeg har ikke hørt om dette senere. Og ærlig talt - vil vi ha genmanipulerte epler?!

Men hvorfor skriver jeg om epler i denne bloggen, som handler om fager, når det ikke er noe særlig fargestoff i epler? Det er ikke mye som er vakrere enn en eplehage, eller et fat med epler i ulike farger. Og i alt som er vakkert ligger spiren til god helse. Husk det!

Og når det smaker godt i tillegg, som denne eplemosten - Liereple - fra Egge Gård, er det grunner gode nok. Hilsen Tove.