Vakre farger på Grünerløkka i Oslo.

Jeg har skrevet mange innlegg om Tyrkia og Nord-Kypros, senest om det fantastiske, fargesprakende hotellet Club Hotel Sera. Jeg skal vende tilbake dit, men først vil jeg gjerne skrive litt om hjemlige trakter.

Heldigvis ser det ut til at den minimalistiske trenden sakte, men sikkert er på tilbakegang. Men mange er fremdeles "redde for" å velge farger.
Det er faktisk interiørarkitekter som selv ikke klarer å bevege seg inn i fargenes verden, og forsøker å tviholde på fargeløse interiører, selv om kundene egentlig ønsker noe annet. Jeg kjenner flere historier som er sanne.


Men hva med arkitektene og uterommene våre?
Det er så mye grått - både villaer, leiegårder og blokker er grå. Ja, hele områder kan være grå.

Jeg har skrevet om dette tidligere.
Og jeg blir veldig lei meg når det på landsbygdene også blir grått.

Grått er en depressiv farge - jeg sier det nok en gang - og vi forbinder ikke noe hyggelig med fargen grå.
Grått og trist, grå og kjedelig, Askepott, grå og fargeløs - det er bare å fortsette.

Da jeg for en stund siden skulle på besøk på Grünerløkka, var det en glede å se disse vakre gårdene.
Heldigvis hadde jeg med meg fotoapparat.
Nydelige gårder - og du ser også at grått er vakkert sammen med andre farger, eller med hvitt.

Denne gården til venstre er vakker i grått og hvitt, men så er disse gårdene flotte i seg selv. Tenk at det for noen år siden, ble foreslått at mange av gårdene her på Grünerløkka skulle rives. Tragisk hvis det hadde funnet sted.

Jeg synes veldig mye arkitektur i dag er kjedelig, og når de rette flatene i tillegg blir grå, blir det helt upersonlig. Men det er mange som ikke er enig med meg. Det er mange som lider av depresjon i dagens samfunn, og hvis både klær, interiør og utemiljøet er grått, er det ikke det minste merkelig!

Likevel må man velge farger som passer inn i bomiljøet. Skal jeg skrive en av mine yndlings-setninger nok en gang: - for mye sterke farger kan være like uheldig som fravær av farger!
Den kloke vitenskapsmann og dikter
Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832), var allerede på den tiden så klok og innsiktsfull at han hevdet dette.
Han var det første i moderne tid som sa at farger var mer enn et fysisk fenomen, slik Sir Isaac Newton (1642-1727 hadde hevdet noen år tidligere.

Jeg ville ikke valgt denne indigo-blå fargen på en bygning, selv om det egentlig er en vakker farge.

Mens gården til høyre, som er beige med hvitt, er delikat, selv om det heller ikke er det som mange tenker på som farge.

Duse farger kan være svært vakre - vi må tenke på hvor fargene skal brukes, og til hva.

Når jeg selv ser disse bildene  igjen nå, tenker jeg med gru på at disse gårdene kunne vært grå. Det har sikkert også vært forslag om det.

Heldigvis er de ikke blitt det, og dette har blitt et vakkert strøk, som sikkert flere med meg synes er blitt et godt sted og bo, og et herlig sted å spasere gjennom.

Til høyre ser du igjen en grå gård, malt i to gråfarger. 
Men den er blitt lekker, og den henger sammen med gårder i sterkere farger på hver side.

Jeg håper alle begynner å tenke mer farger over hele landet. Vi kommer til å angre hvis det blir mer grått.
Men vi må, som sagt også tenke over om fargen vi velger passer inn. Ikke glem at det er flere enn deg som ser gården eller huset.

Og jeg er ikke sikker på at alle naboene liker den sterke blå fargen på gården til venstre.
Denne sterke blå og den indigo-blå litt høyere opp, er de to fargene som kanskje ikke burde blitt valgt.

Gled deg over et vakkert miljø - ikke la andre presse deg inn i det grå og kjedelige! Hilsen Tove.