Fra vakre Madeira hvor fargesprakende blomster vokste ute i julen, vil jeg legge ut noen bilder fra en liten tur jeg gikk i går.

Jeg er så heldig at jeg har fine, hyggelige turmuligheter ikke mange minuttene fra huset.

Dette er ikke storslagne bilder, men en liten forsmak på våren, og en liten trøst  i vakre furuer og grantrær, før gresset blir grønt og bjørka springer ut.

Det er helt utrolig hvor godt vi kan se den gule fargen på lang avstand!

Jeg husker godt da våre sønner var små og de kom hjem med hestehov til oss!

Plutselig så jeg også i treet ved siden av at gåsunger hadde begynt å springe ut!

Er det ikke flott med den fantastiske blå himmelen som bakgrunn!

Det er vel litt grønt i gresset der? Men den grønne mosen på steinen er flott.

Jeg elsker trær! Og den grønne fargen hjelper oss å stresse ned.

Det var nettopp et program på TV om ungdom og stress. Der viste de at tur i skogen hjalp. Men de nevnte ikke grønnfargen! Hvorfor vet de ikke mer om fargene?!

Farger er så viktig for både helse og velvære!

Flere trær, og det er for å vise de flotte konglene oppe i treet på venstre side.

Ikke lett å se, derfor viser jeg flere kongler på bildet under.

Her ser du dem bedre.

Her er jeg kommet ut på en stor slette hvor man spiller frisbee golf, men det ser trist ut før gresset kommer!

Men veldig flotte områder å spille på. Mine barnebarn har spilt mye her.

Her, litt lenger oppe, står det trær som gjør det mye finere. Men da blir det selvsagt vanskeligere å treffe kurven!!

Jeg nevnte ovenfor at det er godt med en tur i skogen når du ikke kan slappe av. 

Men hva hjelper det hvis du hele tiden går og ser ned på en mobiltelefon?!

Det gjør mange, og jeg gråter nesten når jeg ser foreldre med barn som gjør det.

De ser på telefonen, og er ikke oppmerksomme på hva barna sier til dem!

Dette er ille! Legg bort mobilen mens du går tur!

Hilsen Tove.

PS. Les mer om fargene og hvordan de påvirker oss i boken min "Fargene forteller".

Som sagt i det forrige innlegget - her kommer litt mer fra vår levada-tur.

Og jeg starter med den fantastiske utsikten, før jeg går videre....

.... ned en trapp, og  her går levadaen videre gjennom en tunell.

Den er ikke lang, men litt skummel er den.

Men tunellen var ikke lang, så her er vi ute igjen, og går langs fjellet.

 Men det er mer vann og fosser i vente! Her er det bare å tråkke gjennom vannet!  

Lenger borte langs levada-stien ligger det en gammel hytte/hus, og lenger nede en til.

Kan noen ha bodd her oppe? Eller er det bare steder de besøker? Hva vet jeg!

En artig stokk med et dyrehode dukker opp. Den sier kanskje ifra at vi nå snart er fremme?

Og det ser slik ut. For her ser det ut til at noen kanskje bor?

Og like ovenfor veien, der bussen vår venter, er det sannelig et pent, rosa hus.

Damen vil ikke snakke med oss, men her ser vi at det blir rent og pent.

Og et vakkert blomstrende tre har hun også ved huset.

Og helt nede på veien oppdager jeg denne damen - kanskje en nonne?

Ser ut til at hun har bedt for at vi skal komme vel tilbake til bussen.

En flott tur selv om det har vært vått. Jeg går den gjerne igjen!

Hilsen Tove.